Dag-Adler Blakseth er blitt intervjuet av Estate Nyheter om informasjonslekkasjer, støy på arbeidsplassen og om lydmaskering.

Les intervjuet Bekjemper støy på arbeidsplassen med bakgrunnslyder

I åpne kontorlandskap er det ofte dårlige lysforhold for de ansatte, viser ny norsk studie, melder Newswire.

Førstelektor og optiker Magne Helland ved Avdeling for optometri og synsvitenskap (AFOS) ved Høgskolen i Buskerud sier at stadig flere nordmenn har arbeidsplassen sin i et åpent kontorlandskap, men at det er forsket lite på de synsmessige sidene ved å jobbe i åpent landskap i forhold til å sitte på eget kontor.

Studien viser at arbeidstakerne rapporterte om en merkbar forverring i belysningsforhold og blending i tillegg til en forverring i synskomfort. Det ble også funnet en sammenheng mellom den reduserte synskomforten og smerter i nakke- og skulderregionen.

– Det ser med andre ord ut til at plager i nakke- og skulderregionen ofte kan knyttes til synsforhold, som blending og ujevne synsforhold på arbeidsplassen, sier Helland.

Helland mener at problemene vil være større i åpne landskap, fordi det ofte er vanskeligere å kontrollere blending fra vinduene enn i enekontorer.

God design av belysningsanlegg og persiennebruk må planlegges før innflytting i kontorlandskap.

– Et godt råd er å flytte PC-skjermen minst to meter bort fra vinduet, og innrette deg slik at synsretningen går parallelt med vinduet, sier Magne Helland.

Det er verken bra å sitte med skjermen direkte mot vinduene, eller motsatt vei slik at vinduene ”speiles” i skjermen. I tillegg til jevnt taklys, er det en fordel at lyskildene i landskapet ikke gir direkte blending, eller reflekteres i dataskjermen.

Journalist Mona Sæther Evensen hadde i Aftenposten 24. februar i år en artikkel om forskjellige metoder man kunne bruke for å bedre arbeidsmiljøet i kontorlandskap. Hun skriver blant annet om:

• bruk av blomster
• mobile, lydisolerte rom (QuietPod)
• biokontor, der planter og fullspektret lys skal lure kroppen til å tro den er ute i det fri
• Oasis Qt, et system som maskerer lyden i kontorlandskapet og gjør at de ansatte kan jobbe mer effektivt som følge av mindre forstyrrelser

Dag-Adler Blakseth, som selger Oasis Qt i Norge, sier til Aftenposten:

- Man legger til en lyd i de frekvensområdene tale ligger i, og påvirker dermed hjernens evne til å tolke hva som blir sagt. Veldig enkelt kan det sammenlignes med dersom en fem-seks personer snakker cirka like høyt i munnen på hverandre – da oppfattes det bare som babbel – men også som mye mindre forstyrrende, forklarer han. Teknologien er utarbeidet av amerikanske forskere, og har vært på markedet i USA i noen år.

Les hele artikkelen her

Mobile stillerom – ja, nå er det også mulig å skaffe seg mobile stillerom. En annen aktør i støysenkingsmarkedet er QuietPod. QuietPod (hjemmeside) selger mobile stillerom. Rommene går på hjul, og kan lett flyttes eller demonteres. QuietPod kan leveres i forskjellige størrelser.

QuietPod: hjemmeside

Seniorrådgiver Sverre Engelschiøn i Datatilsynet sier til Dagens Medisin at helseforetaket har ansvaret for at taushetsplikten kan oppfylles.

- Legene har en plikt til å overholde taushetsplikten, både overfor andre leger og selvfølgelig andre yrkesgrupper. Det er uheldig hvis man på St. Olavs har laget en løsning som nesten forutsetter at taushetsplikten brytes, sier Sverre Engelschiøn til Dagens Medisin.

Ifølge Dagens Medisin har Datatilsynet tidligere reagert på at NAV-kontorer har benyttet åpne landskap for sine saksbehandlere, slik at klienter må legge frem personlige opplysninger i andres påhør.

Les mer om lydmaskering i åpne kontorlandskap

Dagens Medisin, som er en uavhengig nyhetsavis for helsevesenet, har i artikkelen Bryter taushetsplikten daglig en meget interessant sak om ”bivirkningene” som følger med bruk åpent kontorlandskap uten lydmaskering. Ylf-tillitsvalgt Øyvind Nytun karakteriserer det åpne landskapet ved St. Olavs Hospital som en skandale. Taushetsplikten brytes daglig når legene dikterer pasientjournaler fra plassene sine.

I det åpne landskapet ved St. Olavs Hospital sitter overleger og assistentleger sammen med sekretærer, administrativt ansatte og universitetsansatte.

Nytun sier til Dagens Medisin: – Det er ingen skjerming her, og det ligger ingen tanke på taushetsplikten bak. Jeg må snakke høyt når jeg leser inn i journalen – for at det ikke skal være til å misforstå. Jeg vet ikke hvem som hører det jeg sier, forklarer Nytun. Og rett bak ham er et toalett som benyttes av både besøkende og håndverkere.

Dette er problemstillinger vi gjenkjenner fra alle arbeidsplasser i åpne landskap. Åpne kontorlandskap har både positive og negative sider. Der konfidensialitet er et tema (som f.eks. på sykehus, legevakter, psykisk helsetjeneste, apotek, trygdekontor etc.), må man tenke på løsninger som sikrer personvernet.

Til Dagens Medisin sier Nytun videre: – Disse løsningene er en skandale. Mange er frustrerte fordi de til stadighet må bryte taushetsplikten. Også som lege skal man kun vite det man trenger å vite, her hører man ofte informasjon som ikke er nødvendig.

Les hele artikkelen
Les mer om lydmaskering

Er det fare for at journalisters kilder kan bli avslørt fordi journalistene sitter i åpent kontorlandskap? Gjør åpne kontorlandskap det vanskelig å holde kilder hemmelig?

Dette spør advokat Helge Tveit i en artikkel på nettstedet til Rom Arkitekturpsykologi. Han mener det er grunn til å tenke igjennom om åpne kontorlandskap nærmest gjør det umulig å føre en telefonsamtale uten at en av de andre kollegene hører det.

Lydmaskering med Oasis Qt vil være én måte avisredaksjoner kan verne om konfidensialiteten. I tillegg vil det selvfølgelig være viktig, som Per Edgar Kokkvold påpeker i artikkelen, at kollegene respekterer hverandres kildevern. Lydmaskering i avisredaksjoner vil også virke positivt på arbeidsmiljøet generelt. Dette arbeidsmiljøet er preget av mange samtaler, mange telefonsamtaler – gjerne kombinert med flere fjernsynsapparater som står på samtidig. Kokkvold nevner også at man alltids kan ta med seg mobilen til et annet rom eller sted når det er viktig at ingen kan høre samtalen din. Nettopp dette er et av punktene vi har på våre lydregler for åpent kontorlandskap.

Artikkelen Slik får du roligere kontorlandskap på Aftenpostens forbrukersider tar for seg en rekke tiltak som kan gjøres for å fjerne støykilder i åpne kontorlandskap.

Dersom man innreder lokalet med tanke på lydabsorbering, vil gevinsten bli lavere lydnivå generelt.

Svenske Björn Hellström, som er ekspert på akustikk og arkitektur, sier til det svenske bladet DU & JOBBET at det aller beste er å ha eget kontor, der man er skjermet fra forstyrrende lyder. Men i dagens virkelighet må alle forholde seg til åpne kontorlandskap.

Hellström understreker at det er prat fra kolleger og andre i nærheten av kontorpulten som plager de ansatte mest. Det er ikke tilfeldig at dette forstyrrer oss mer enn for eksempel sus fra en vifte eller bakgrunnsmusikk. Hellström sier at det finnes “såkalte psykoakustiske utredninger som viser at vi instinktivt forsøker å kode og forstå hva noen sier når de prater. Det kan vi ikke beskytte oss mot.” Psykoakustikk er læren om hvordan hørselen fungerer og hvordan hjernen tolker lydsignaler som øret fanger opp.

Har du opplevd dette selv? Hvor vanskelig det er å ikke høre hva folk i nærheten sier? Når man tenker på at hjernen er “programmert” til å prøve å forstå menneskelig tale, er dette temmelig forståelig. Jeg ser stadig folk begynne å snakke høyt med seg selv for å overdøve praten i nærheten. Slik burde det ikke være.

Hellström nevner også lydmaskering som et middel til å gjøre arbeidsplassen bedre fordi lydmaskeringen demper plagene som er forbundet med særlig kolleger prat.

Les artikkelen her
Les om psykoakustikk på Wikipedia

Aftenposten hadde på sine forbrukersider forleden en interessant artikkel (Slik får du roligere kontorlandskap) der det listes opp en rekke interiørmessige tiltak som kan bidra til å senke lydnivået. Spesielt viktig er det selvfølgelig i størst mulig grad å skape lydabsorberende flater. Alle tiltak som medfører at lyden “suges inn” i stedet for å bli kastet tilbake, er av det gode.

Dette er Aftenpostens råd:

1. Oppadvendt lys for ikke å ta bort absorberende flater fra taket. Lampen kan henge i tråd.
2. Lyddempende veggplater finnes i ulike fargede mønstre. De skal sitte fra 0,9 meter over gulvet og strekke seg 1,5 meter opp.
3. Rom for samtaler og for å ta imot gjester.
4. Skrittdempende gulv eller tepper.
5. Telefon med headset demper behov for å snakke høyt.
6. Stoler på hjul for å unngå skrapelyder.
7. Velfylte bokhyller og stoppede møbler for å absorbere lyd.
8. Skjul PC-en under kontorpulten.
9. Å sitte i skrå linje, såkalt fiskebensmønster, er best. Da går talelyd ved siden av den som sitter foran.
10. Gardiner av kraftig kvalitet.
11. Lydabsorberende takplater. Hindrer at prat og annen lyd slår tilbake i rommet.
12. Ventilasjonen skal ikke være for sterk, men kan gjerne gi en lav og jevn bakgrunnslyd.
13. Absorberende skjermer mellom arbeidsplassene. Høyere enn synshøyden, slik at de skjermer for lyd når man sitter og prater. Helst skal du være skjermet også når du står og prater.
14. Sitt ikke for tett. Helst skal avstanden fra person til person være minst tre meter.
15. Sitt ikke nærmere veggen enn 1,5 meter for å unngå lydreflekser fra stemmer.

Har du erfaring med andre tiltak som hjelper?

Lydparfyme, soundscaping eller miljøvennlig lyd er – i tillegg til ordet lydmaskering – begreper som brukes på lyder som tilsettes lydlandskapet. På den måten kan man gjøre opplevelsen av uønskede lyder mindre. I enkelte byer brukes for eksempel rislende vann og fontener som “lydparfyme”. Vannlyder oppleves positivt av de fleste, og kan være med på å gjøre negative lyder som trafikkstøy mindre irriterende.

Odd Kr. Ø. Pettersen er professor i akustikk på NTNU og forskningssjef på SINTEF. Han sier i en artikkel på Støyforeningens nettsted at vi mennesker «tåler mindre av mekaniske lyder enn naturlige. Det er et medfødt instinkt at vi synes naturlyder er behagelige. For eksempel tåler vi langt mindre av fly- og veitrafikk, enn lyder av vann eller fuglekvitter.»

Les hele artikkelen her